EFTA-Mercosur-avtalen

FRA FORSYNT? EN SOLIDARISK KOKEBOK: En handelsavtale som sendes til stortinget for ratifisering i disse tider, er avtalen mellom handelsblokkene EFTA (Norge, Sveits, Island og Lichtenstein) og Mercosur (Brasil, Argentina, Paraguay og Uruguay).

Årlig eksporterer norske bedrifter varer verdt over 5 mrd. kroner til landene i Mercosur. Likevel ønsker Norge å signere en avtale med mål om å gi bedre markedsadgang og øke produksjonen av produkter som rødt kjøtt, soyamel og mais.

Formålet med avtalen er altså ikke å muliggjøre, men å øke handelen. Dette skal man få til ved å fjerne toll og gjøre handelen mindre knyttet til lover og reguleringer som kommer i veien for kommersielle ønsker. Mange av disse lovene og reguleringene er til for å beskytte miljø, menneskerettigheter og arbeiderrettigheter. Handelsekspansajon prioriteres altså foran hensyn til mennesker og miljø.

Mye av soyaen som importeres skal bli kraftfôr i norsk landbruk og fiskeri. Norsk matproduksjon har blitt svært avhengig av importert soya, og norske bønder er enige om at andel soya brukt i kraftfor i norsk matproduksjon må ned.

Likevel legger staten til rette for å øke importen av soya om de signerer denne avtalen. For å møte et stadig økende krav om vareeksport til Norge og andre europeiske land, vokser det industrialiserte jordbruket i Latin-Amerika og krever større landområder.

Avskoging for å få tilgang til mer dyrkbar jord, er en direkte årsak til at Amazonas brenner. Ved å legge til rette for stadig mer handel, fyrer Norge opp under bålet.

Det industrialiserte jordbruket beslaglegger også jord som allerede er i bruk. Småbønder i Latin-Amerika må vike for det internasjonale markedet, og mister jorda de er avhengige av. Da blir det tydelig at jorda ikke lenger skal mette den lokale befolkningen, men mette et globalt marked.

Avtalen mellom EFTA og Mercosur har blitt forhandlet fram bak lukkede dører og med omfattende hemmelighold. Den manglende åpenheten har resultert i at bare næringslivets behov har blitt ivaretatt. Avtalen er ikke ratifisert enda, og det er fortsatt mulig å stoppe den.

Avtalen må reforhandles med full åpenhet og innsyn, demokratisk behandling og konsekvensutredning med vekt på sosiale og miljømessige konsekvenser. De som blir berørt må også bli hørt.

Denne artikkelen ble først publisert i LATINAMERIKA #4 2020: FORSYNT? SOLIDARISK KOKEBOK.

Alva Oleanna Thingnes Førsund
Medlem av Contracorrientes, vårbrigaden 2020